Den norske regjeringen la fredag 6. desember 2024 frem sin første omfattende likestillingsstrategi for perioden 2025–2030 – en plan som ikke bare setter nye mål, men også direkte motvirker påstander om at likestilling har gått for langt. Kultur- og likestillingsdepartementet presenterte dokumentet Likestillingspolitisk redegjørelse 2025 med en klar budskap: «Likestillingen har ikke gått for langt, slik enkelte vil ha det til, tvert imot, vi trenger å fornye innsatsen og trappe kraftig opp.» Det er ikke bare politisk retorikk. Det er et svar på en økende polarisering, på tilbakeslag i andre land, og på tall som skremmer – som at 1 av 5 kvinner i Norge har blitt voldtekt, mens bare 3 av 100 menn har det. Det er ikke bare et kvinnes problem. Det er et samfunnsproblem.
«Vi er ikke i mål» – og det vet regjeringen
Regjeringen innrømmer åpent at selv om Norge ofte fremstilles som en likestillingsfører, er vi langt fra mål. «Fortsatt ser vi strukturer og kjønnsrollemønstre som skaper skjevheter og urett», heter det i strategidokumentet. Det er ikke bare om lønnsforskjeller eller ledelsesposisjoner. Det er om hvordan kvinner opplever helsetjenesten, om hvor lenge de må vente på en hysterektomi, om hvordan unge kvinner blir trakasserte på arbeidsplassen, og om hvordan menn fortsatt dominerer i voldtektsstatistikken – «nesten utelukkende av menn», som regjeringen presiserer.Helse og ventetider: En kvinnehelsekrise som ignorerres
Den 4. juni 2024, klokken 10:31:11, stod Tone Wilhelmsen Trøen i Stortinget og spørte regjeringen: Hvorfor har det tatt over ett år og tre måneder etter at kvinnehelseutvalget leverte sin utredning, og fremdeles leverer regjeringen nesten ingenting? Hun refererte til rapporter som dokumenterer rekordlange ventetider – over 60 uker – for behandling av alvorlige tilstander som uterusk prolaps og hysterektomi. Kvinner i en «ganske sårbar situasjon», som hun sa. Det er ikke bare en helseutfordring. Det er en form for systematisk diskriminering, ifølge utvalget. Regjeringen har hørt det. Men i praksis har de ikke tatt de nødvendige skrittene – frem til nå.En strategi med seks mål – og en klar tidslinje
Den nye strategien har seks hovedmål, alle med konkret tidsramme og ansvarlige myndigheter. Det første: å få slutt på seksuell trakassering på alle samfunnsarenaer. Det andre: øke likestilling i ledelse og arbeidsliv – her bygger man videre på reglene om kjønnsbalanse i styreorganer, som nå gjelder alle medium- og store bedrifter. Det tredje: redusere kjønnsbasert vold, med fokus på voldtekt og nære relasjoner. Her brukes data fra Institutt for samfunnsforskning, som i 2024 viste at «stor oppslutning om likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre». Det fjerde: forbedre kvinnehelse – og her kommer endelig handling: en ny handlingsplan for å redusere ventetider, øke ressurser og utdanne helsepersonell i kjønnsfølsomhet. Det femte: styrke deltakelse i familie- og omsorgsarbeid, basert på forskning som viser at like deltakelse er ønskelig – men ikke praktisk. Og det sjette: motvirke polarisering og tilbakeslag, spesielt på sosiale medier og i skoler.
Hvorfor dette er viktig – og hvorfor det er tidlig
Dette er ikke bare en ny politisk redegjørelse. Det er en reaksjon på en endring i samfunnet. I Sverige, Danmark og Finland ser vi økende motstand mot likestillingspolitikk – ofte med retorikk om «kvinnenes privilegier». I Norge har vi hittil vært unntaket. Men det skifter. Ungdomsundersøkelser viser at en stadig større del av unge menn føler seg marginalisert i likestillingsdebatten – ikke fordi de er motstandere av rettferdighet, men fordi de ikke hører sin egen historie. Regjeringen prøver nå å snu dette. Ved å inkludere menn som del av løsningen, ikke bare som del av problemet. Ved å si at likestilling ikke er et nullsumspill. At det handler om å gi alle muligheten til å leve et godt liv.Hva har regjeringen gjort så langt?
Strategien bygger på tre år med tiltak. I 2022 ble maksprisen for barnehage satt til et historisk lavt nivå – en endring som spesielt gav kvinner mer tid til arbeid. I 2023 ble kravene til kjønnsbalanse i styreorganer skjerpet. I 2024 ble det etablert et lavterskeltilbud for håndtering av seksuell trakassering – et system som nå skal utvides til alle offentlige arbeidsplasser. Det er ikke nok, sier kritikere. Men det er et grunnlag. Og det er mer enn regjeringen har gjort i de tidligere årene, ifølge Tone Wilhelmsen Trøen og Høyre. «Tre tapte år på både rehabilitering og kvinnehelse», sa hun i Stortinget. Nå er det tid til handling – ikke bare ord.
Hva skjer neste år?
Fra 1. januar 2025 blir strategien formelt ivaretatt av Barne- og likestillingsdepartementet. Det betyr at alle ministerier må rapportere om sin bidrag til likestilling – ikke bare kultur- og likestillingsdepartementet. Det betyr at helseetater må levere kvartalsrapporter om ventetider for kvinnehelse. Det betyr at arbeidsgivere må dokumentere tiltak mot trakassering. Og det betyr at det blir en ny nasjonal kampanje i 2025 – med fokus på unge menn, som ofte er de som ikke hører seg selv i debatten.Det er ikke bare en strategi. Det er et forsøk på å redde likestillingen fra å bli en politisk skjold, og gjøre den til en levende praksis – i barnehagen, i sykehuset, på arbeidsplassen og i hjemmet.
Frequently Asked Questions
Hvorfor er voldtekt et likestillingsproblem og ikke bare et kriminelt problem?
Regjeringen ser voldtekt som et likestillingsproblem fordi det er en strukturell ulikhet – kvinner blir voldtekt nesten utelukkende av menn, og systemet ofte ikke beskytter dem tilstrekkelig. Det er ikke bare en enkelt forbrytelse, men et tegn på at kjønnsrollemønstre og maktforhold i samfunnet gjør kvinner utsatt. Statistikker viser at 20 % av kvinner i Norge har blitt voldtekt – en siffer som ikke kan forklares med enkelte «dårlige menn», men med et bredere kultur- og strukturelt mønster.
Hva gjør regjeringen for å redusere ventetidene i kvinnehelse?
Den nye strategien forplikter helseetater til å redusere ventetider for behandlinger som hysterektomi og prolaps til maksimalt 12 uker innen 2027. Det innebærer økte midler, spesialiserte team og prioritering i ressursfordeling. Det er første gang en regjering setter et konkret tidsmål for disse behandlingene – og det kommer med kontrollmekanismer og offentlig rapportering.
Hvorfor er unge menn mer skeptiske mot likestilling enn andre?
Forskning fra Institutt for samfunnsforskning viser at unge menn ofte føler at likestillingspolitikken ignorerer deres egne utfordringer – som høy selvmordsrate, dårligere skoleprestasjoner og lavere tilgang til psykisk helsehjelp. De ser ikke seg selv som del av løsningen, fordi de ikke hører sin historie. Strategien prøver nå å inkludere dem gjennom dialog, ikke kritikk.
Hva er forskjellen mellom «kjønnsbalanse» og «likestilling»?
Kjønnsbalanse handler om tall – f.eks. 40 % kvinner i styreorganer. Likestilling handler om rettferdighet i praksis: lik lønn, likt ansvaret for omsorg, lik tilgang til helse, og frihet fra vold og trakassering. Balanse kan være skikkelig, men likestilling krever strukturell forandring. Den nye strategien jobber med begge – men prioriterer likestilling som mål.
Hvordan vil denne strategien påvirke vanlige borgere?
Hvis den lykkes, vil det bety kortere ventetider for kvinner som trenger kirurgi, tryggere arbeidsplasser for kvinner som rapporterer trakassering, og bedre støtte for menn som ønsker å ta moretter. Det betyr også at barn i barnehage får bedre forhold, fordi foreldre har mer tid til hverandre. Det er ikke bare politikk – det er dagliglivets virkelighet.
Hva hvis regjeringen ikke leverer på disse målene?
Strategien inneholder offentlig rapportering og evaluering hvert år. Hvis målene ikke nås, vil Stortinget kunne kreve forklaringer, og det vil påvirke budsjettet til relevante ministerier. Det er første gang en likestillingsstrategi har så strenge kontrollmekanismer – og det er ment å sikre at det ikke bare blir et dokument som legges på hylla.
